Fordelene ved flicker (blinkende lys) i rødt og nær-infrarødt lysterapi

Hvordan skiller pulserende lys seg fra kontinuerlig lys?

• Leveringsmønster: Energi gis i «porsjoner» (pulser) med pauser imellom, i stedet for en jevn strøm.
• Mindre varme: Pausene senker gjennomsnittlig varmebelastning på hud og vev, som kan øke komforten ved lengre økter
  (Dompe mfl., 2020).
• Mulig dypere effekt: Høy toppintensitet i hvert puls kan bidra til dypere vevspenetrasjon før varme bygges opp
  (Dompe mfl., 2020).

Hva sier forskningen om fordeler med flicker?

1) Sårheling og vevsreparasjon

En mye sitert dyrestudie på immunsvekkede rotter fant at 810 nm pulsert ved 10 Hz ga raskere og mer komplett
sårtilheling enn både kontinuerlig lys og 100 Hz – med lavere betennelsesmarkører og bedre vevsdannelse
(Keshri mfl., 2016;
PubMed-oppføring).
Lignende resultater er rapportert i senere arbeid for 810 nm i pulset modus
(Keshri mfl., 2021).

2) Betennelse og smerte

Fotobiomodulasjon (PBM) er kjent for anti-inflammatoriske og smertelindrende effekter, og pulsing nevnes ofte som en parameter som
kan forsterke responsen i noen scenarioer
(Hamblin, 2016;
Arany, 2025).

3) Dypere målvev

Lengre bølgelengder (rødt/nær-IR) penetrerer generelt dypere (den såkalte optiske «vindu»-sonen 600–1100 nm).
Pulsering kan i tillegg bidra ved å redusere varme og muliggjøre høyere toppintensitet per puls
(Dompe mfl., 2020).

4) Nevrologiske anvendelser (40 Hz og 10 Hz)

For hjerne-rettet PBM (transkraniell PBM) har man blant annet undersøkt 40 Hz pulsering (koblet til gamma-aktivitet)
og 10 Hz (alfa-relatert). Studier på mennesker og oversikter peker på målbare EEG-endringer og interesse for kognitiv helse
(Zomorrodi mfl., 2019;
Wang mfl., 2021;
Fernandes mfl., 2024).
I dyremodeller for hjerneskade og Alzheimer-relatert forskning har 10 Hz og 40 Hz vist interessante signaler
(Ando mfl., 2011;
Monteiro mfl., 2022).

5) Hud og pigment

For hudtilstander er kontinuerlig lys ofte tilstrekkelig, men pulsing kan være fordelaktig ved sensitiv hud (mindre varmebelastning)
eller spesifikke pigmenttilstander som melasma, hvor en pilotstudie fant bedring med pulset PBM
(Barolet, 2018).

Når bør du bruke flicker?

• Dype muskler, sener og ledd: Når målvevet ligger dypere og du ønsker mindre varme over tid.
• Sårheling og betennelser: Start gjerne med ~10 Hz (vist gunstig i dyrestudier for 810 nm)
  (Keshri mfl., 2016).
• Sensitiv hud: Pulsering kan gjøre lange økter mer behagelige ved lavere varmeopphopning.
• Nevrologisk bruk: Bruk puls om du retter lys mot hode (vanlige eksperimentelle valg er 10 Hz og 40 Hz).
  Vurder faglig veiledning for medisinske formål
  (Zomorrodi mfl., 2019).
• Variasjon over tid: Om effekten flater ut på kontinuerlig lys kan perioder med pulsering «re-stimulere» responsen.

Når er kontinuerlig lys like bra – eller bedre?

• Generell hudpleie (anti-aldring/akne): Kontinuerlig rødt lys fungerer utmerket i praksis; den ekstra gevinsten av puls er ofte liten
  (Dompe mfl., 2020).
• Ren avslapning: Mange foretrekker et jevnt, rolig lys uten synlig blinking.
• Nerve-regenerasjon: Enkelte oversikter antyder at kontinuerlig lys kan være gunstigere i spesifikke nerve-scenarier
  (se f.eks. fagoversikter:
  Hamblin, 2016 og
  Chen mfl., 2022).

Sikkerhet og praktiske tips

• Fotosensitivitet/epilepsi: Unngå synlig blink hvis du har fotosensitiv migrene eller epilepsi.
  Bruk i så fall kontinuerlig lys eller svært høy frekvens (minimalt synlig flicker), og rådfør deg med helsepersonell.
• Start forsiktig: Test 8–12 min per område, 3–5 ganger i uken. Øk varsomt ved god toleranse.
• Frekvensvalg: Praktiske «startpunkter» mange bruker er ~10 Hz for vev/sår og ~40 Hz for kognitiv stimulering
  (eksperimentelt). Justér ut fra komfort og mål.
• Dosering teller mest: Uansett modus er dose (irradians × tid) og bølgelengde
  de viktigste parameterne
  (Dompe mfl., 2020;
  Hamblin, 2016).

Flicker/pulsering er et nyttig verktøy i rødt og nær-IR lysterapi: det kan redusere varme, muliggjøre lengre økter,
og i noen bruksområder gi bedre biologisk respons enn kontinuerlig lys – særlig rundt sårheling/betennelse (10 Hz på 810 nm i dyrestudier)
og ved nevrologiske protokoller som undersøker 10–40 Hz. For generell hud og velvære er kontinuerlig lys fortsatt et trygt og effektivt valg.
Test hva som fungerer best for ditt mål – og lytt til kroppen.

Kilder og videre lesning

1. Hamblin MR. Photobiomodulation or low-level laser therapy. (2016)
2. Keshri GK mfl. 810 nm PBM: pulsed (10 Hz) vs kontinuerlig for sårheling. (2016) – PubMed
3. Keshri GK mfl. 810 nm, pulsed LED/laser i PBM. (2021)
4. Dompe C mfl. PBM: mekanismer og kliniske anvendelser. (2020)
5. Ando T mfl. TBI i mus: 810 nm 10 Hz > CW/100 Hz. (2011)
6. Zomorrodi R mfl. 810 nm 40 Hz tPBM og EEG. (2019)
7. Wang X mfl. tPBM vs varme – distinkte EEG-effekter. (2021)
8. Fernandes F mfl. Enhetsoversikt for hjerne-PBM. (2024)
9. Barolet D. Pulset PBM ved melasma (pilot). (2018)
10. Arany PR. PBM – oversikt (JADA Foundational Science). (2025)
11. Chen Z mfl. Lysparametere og mekanismer i PBM. (2022)